Diktet er skrevet av Arne Garborg og er et utdrag av Haugtussa (1985)
I diktet er det bokstavrim og kryssrim, f.eks.
" Til deg, du visne lyng om haug,
der draumar sviv,
og gjev min song om dimd og draug
og dudle liv."
Temaet i diktet er sorg.
Arne Garborg skriver dette diktet til sin far, men også til alle som sliter. Han begynner med å fortelle om sorgen sin over faren som tok sitt liv, men slutter av med at det fortsatt er håp. I strofen "Eg rømde redd; men stundom må eg sjå deg att." meiner han at han har prøvd å rømme fra faren/frykten, og de vonne følelsene, men vet at han en dag må se frykten i øynene.
"Du gav meg gru i redde barm så mang ein gong". Her tolker vi det som om Garborg mange ganger var redd som barn, enten for det faren gjorde eller kunne komme til å gjøre. Og i "Eg kjenner striden tung og sein" meiner han at han har det vondt og det tar lang tid og komme over.
I strofen "Eg såg din strid, eg veit din veg i skuggeland" forteller han at han visste hvor deprimert faren var og så hvor det førte til. I verset under sier han og at han selv følgte den veien i noen år.
I slutten av diktet er Arne Garborg blitt mer optimistisk og ser håpet. "Og om me kjenner gråt og gru, og saknar sår, så må me lerkesongen tru, som lovar vår." Her meiner han at selv om vi har det vondt og savner noen, så kommer våren og ting blir lysere.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar