Nina Karin Monsen

Nina Karin Monsen fikk i 2009 utdelt "Fritt ord prisen" for sitt gjennomreflekterte og uavhengige bidrag til en friere offentli debatt. Hun har både skrevet skjønnlitteratur og en rekke faglitterære bøker. I følge den norske wikipedia, konsentrerte hun seg mest om logikk og feministisk filosoi i sine tidligere arbeid, men nå fokuserer hun helst på moralfilosofi (etikk) og har vært en fremragende representant for personalismen i Norge. Institusjonen Fritt Ord mener at hun er et godt eksempel på at det kan medføre omkostninger ved å delta med selvstendige meninger i en offentlighet som er preget av selvsensur og berøringsangst i forhold til brennbare temaer.

Nina Karin Monsen virker veldig modig i uttalelsene av sine meninger, hun sier det hun mener så får resten mene det de vil. Prisen hun har blitt tildelt heter "Fritt ord prisen" noe som passer henne meget bra, på grunnlag av hennes frie tekster og meninger. Jeg synes alikevel at mye av det hun skriver kan ses mest på som fornærmende og til tider trakasserende.

I hvilke grad passer Monsens tekster til det realistiske prosjektet? Realismen er en litterær periode der forfatterne var opptatt av å skildre samfunnsproblemer på en mest mulig realistisk måte. De så ofte på de negative sidene og samfunnet ble ofte skildret på en negativ måte. Nina Karin Monsen skriver ofte om samfunnsproblemene vi har i dag og ser på mange av dem på en veldig negativ måte. I teksten "Det konstruerte barnet" slår hun veldig hardt og negativt ned på homofile, som kan ses på som et samfunnsproblem, og hvilke rett de har til å få barn. Jeg vil si at hun i stor grad passer til realismen, hun tar opp samfunnsproblemer, legger ikke skjul på sine meninger og er ofte negativ.

Haugtussa - Til deg, du hei

Diktet er skrevet av Arne Garborg og er et utdrag av Haugtussa (1985)

I diktet er det bokstavrim og kryssrim, f.eks.
" Til deg, du visne lyng om haug,
der draumar sviv,
og gjev min song om dimd og draug
og dudle liv."

Temaet i diktet er sorg.

Arne Garborg skriver dette diktet til sin far, men også til alle som sliter. Han begynner med å fortelle om sorgen sin over faren som tok sitt liv, men slutter av med at det fortsatt er håp. I strofen "Eg rømde redd; men stundom må eg sjå deg att." meiner han at han har prøvd å rømme fra faren/frykten, og de vonne følelsene, men vet at han en dag må se frykten i øynene.

"Du gav meg gru i redde barm så mang ein gong". Her tolker vi det som om Garborg mange ganger var redd som barn, enten for det faren gjorde eller kunne komme til å gjøre. Og i "Eg kjenner striden tung og sein" meiner han at han har det vondt og det tar lang tid og komme over.

I strofen "Eg såg din strid, eg veit din veg i skuggeland" forteller han at han visste hvor deprimert faren var og så hvor det førte til. I verset under sier han og at han selv følgte den veien i noen år.

I slutten av diktet er Arne Garborg blitt mer optimistisk og ser håpet. "Og om me kjenner gråt og gru, og saknar sår, så må me lerkesongen tru, som lovar vår." Her meiner han at selv om vi har det vondt og savner noen, så kommer våren og ting blir lysere.

Dialekten min - "Stavangersk"

Annike: Jærsk
Christel/meg: Stavangersk

Annike: hei, silje
Christel: hei du!! kossen gåR de me deg? De va lenge siden sist.
Annike: ja dæ va dæ, dæ gåR baRe gått mæ mæg, mæ dæg då ??
Christel: jo de gåR fint me meg åg!
Annike: i dag gjekk eg tuR te elvå og dæ va kjempe nydele, du sgo ha våRe mæ!
Christel: me sgo ha Reist alle samen neR te vaRhaug eller va de podlestad ??
Annike: Dæ va vaRhao!

(R=skarreR)

I min dialekt brukes mye skarre-r, f.eks. gåR og neR. Typisk for "Stavangersk" er at vi bruker mye å istedenfor e og a, eks. åg (og), Stavangår (Stavanger) og pudå (puta). Vi bruker også en del bløte konsonanter som b-d-g istedenfor p-t-k, eks. kaga (kake), baga (bake), snob (snop)

Nemi stripe

Stor utgave av Nemi stripen

Nemi (Wikipedia) er en norsk humoristisk tegneserie, skrevet og tegnet av Lise Myhre siden 1997. Serien het opprinnelig "den sorte siden" og debuterte i tegneseriebladet Larsons gale verden i 1997.
Lise Myhre har også illustrert dikt av Edgar Allan Poe, Lars Saabye Christensen og Andre Bjerke.

Sjangeren for denne tegneserien er humor.

Handling:
Nemi sitter på en bar og treffer en som mener at jenter burde ha verneplikt, akkurat som guttene. Dette er Nemi helt imot for hun mener det er stikk i strid med kvinners natur. Hun sier det er mennenes natur å "krige, drepe og lemleste. De fleste kvinner er født til å skape! Pleie! Ivareta! Beskytte!"
Når han hun snakker med da svarer litt "frekt" og ironisk blir hun så sint at hun banker han opp. I siste bilde ser vi at Cyan (Nemis bestevenninne) kommer og spør hva som har skjedd, og mannen Nemi snakte med kommer med et litt ironisk svar "Jeg har blitt gjort oppmerksom på at kvinner ikke er voldelige"

Dramaturgi:
Handlingen settes igang ved at Nemi snakker med en mann på en bar og han uttrykker sin mening om at kvinner bør ha verneplikt. Det er dette som blir den eneste konflikten i denne stirpen.
Nemi reagerer med å bli sint og begynner å legge ut om hvorfor han tar feil. På dette svarer han ironisk, noe som gjør Nemi så sint at hun slår ham.
Vendepunktet i denne stripen må nok være når Nemi slår den andre personen etter å ha fortalt hvor dette ligger i mennenes natur og ikke kvinnenes.
Høydepunktet er når Nemi blir sint og kjefter om mennenes og kvinnenes natur.
Fortellingen avrundes med at Cyan kommer og personen ironisk sier at han har blitt oppmerksom på at kvinner ikke er voldelige.

Personskildring:
Personene i denne stripen er Nemi og den andre personen hun krangler med.
Nemi er en sint person, helt hvit i ansiktet og går som regel alltid med svarte klær. Hun smiler ikke og er nokså hissig.
Mannen hun snakker med er provoserende overfor jenter (Nemi) og bruker ironi. Han har blitt tegnet med farger noe som gjør ham litt mer avslappende og normal.

Tema:
Stripen er underholdene, men vil også få frem et poeng. Poenget er hvordan menn og kvinner ser på likestilling og verneplikt. Mennene mener at når kvinner maser om å få likestilling så burde de også likestilles i militæret. Mens kvinner kan mene at det ikke blir det samme, at det ligger mer for mennene å sloss.
Men i slutten sloss Nemi, noe som kan bety at kvinner er nokså like menn alikevel.

Visuelle virkemidler:
Tegneren bruker f.eks et nærbilde av Nemi når hun blir sint. Det får frem agresjonen hennes i det hun får høre mannens mening. Etter det bruker hun et bilde fra utenfor baren som kan bety at de snakker så høyt at de blir hørt helt ut.
På Nemi bruker hun kun svarte og hvite farger, mens på mannen bruker hun farger som "hudfarge", grønn, brun osv. Dette viser at Nemi er en litt dyster person, mens mannen er mer avslappende.

Sluttvurdering:
Handlingen i denne stripen er god. Den er både underholdende og har en mening i seg. Tegneren får godt frem sinnet og meningene i denne diskusjonen og får vist personlighetene bra.
En veldig morsom stripe!

SMS'er

"Kontroll på ålgård me politi stasjonen"
"Fra 11-12.30 kan me kjøra kos me vil, purken streike :) kjør jævligt. Hehe mn ikje krasj, d bli bare dyrt. :P"
"En ung kjekkas kommer inn på byens apotek, få 2 kondomer, skal hjem til kjæresten ikveld, sier han. Forresten, få to til i tilfelle jeg får overnatte. Forresten, mora hennes er ei lekker dame, så jeg får ta 6 stk totalt. Kvelden kommer og karen inntar kjærestens hjem, og blir bedt til bords med hennes foreldre. De starter med å be bordbønn, og gutten ble sittende lenge med bøyd hode og foldende hender. Du har ikke fortalt at du er så religiøs, hvisker kjæresten til ham. Og du har ikke fortalt at faren din er apoteker, hvisker han tilbake..."

Disse meldingene er alle kjede-meldinger sendt fra samme person. De to første er for å informere, mens den siste er for å få andre til å le, sosial. De to første er korte og skriveren bruker dialekt. Det blir brukt forkortelser som: mn, d, ikje, kos, og noen smilyes.

"Hey :) Sga me gå å eda ein plass i kveld?"
"Nei kanskje Peppes? 8 tiå? Elle Kæ seie du?"
"Sei hall 8 då? :P he spørt om di Sgo på hyttå, men he sje fått svar ennå."

Avsenderen skriver kort, ufullstendige setninger og bruker dialekt. Det er en blanding av informativ og appellativ språkfunksjon. Mange av ordene er både dilekt og/eller forkortet, som: sga, kæ, elle, he, sje. Denne avsenderen bruker også noen smilyes.

Hijabdebatten

Regjeringen har kommet med et forslag om at muslimske kvinner skal få lov til å bruke hijab som en del av deres politiuniform. Ifølge VG's nettavis har regjeringen besluttet å be Politidirektoratet om å endre politiets uniformregelement, men Arbeiderpartiet seier at saken kun ble drøftet i regjeringen og at det ikke ble tatt noen beslutning.

Hele saken begynte med at en muslimsk kvinne, Keltoum Missoum fra Sandnes, sendte brev til politidirektøren med spørsmål om å få bære hijab til politiuniformen. Politidirektøren sendte så brev til Justisdepartementet og anbefalte en endring i politiets uniformreglement. Etter det kom saken opp i offentligheten og debatten ble hetere og hetere. Spørsmålet jeg vil ta opp er om hijab har med nasjonal identitet å gjøre?

I Norge finner vi i dag mange forskjellige religioner. Vi har f.eks. jøder, kristne og muslimer. Noe som alle disse har til felles er de religiøse symbolene. Jøder har stjerne og jødehatt, kristne har kors og muslimer har hijab. Men ingen av disse religiøse gruppene har lov til å bære sitt symbol i det politiske yrket. Symbolene kan virke provoserende eller gi uønsket oppmerksomhet, det kan virke dømmende overfor andre religioner, eller det kan hindre folk i å oppsøke hjelp. Politiets uniformer gjør dem nøytrale for alle religioner og folkegrupper, slik at ingen skal føle seg urettferdig behandlet eller føle ubehag.

Hijab er et uttrykk for menns eiendomsrett over kvinnen. Nestleder for Nordland Senterungdom, Wilfred Nordlund, uttrykker i ab24.no at et slikt kulturellt uttrykk vil være et stort tilbakeskritt for norske kvinner, og helt uakseptabelt. Han mener at hijab er et uttrykk for undertrykkelse. Han uttrykker også at hijab ikke er et religiøst påbud fra Koranen, og mener med det at det vil bli feil å tillate hijab som politiuniform i Norge.

Jeg tror det ville bli for mye fordommer og usikkerhet overfor politiet dersom hijab hadde kunne blitt en del av kvinnenes uniform. Enkelte ville følt ubehag dersom en kvinne som uttrykker sin religion i statlig jobbsammenheng skulle enten hjelpe eller arrestere dem. Synd, men sant så er det fortsatt mange rasister her i dag, og de ville nok reagert sterkt dersom de så en politi med hijab. Det ville forårsaket mye problemer.
I tillegg til det så mener jeg at det norske politiet skal være nøytralt og tilgjengelige for alle, og det vil bli feil å tillate hijab inn i uniformen. Da må vel andre religiøse symboler også bli lovlige og vi vil da få et svært religiøst forhold til politiet. Det vil etter min mening bli galt. Men kanskje, på tross av alt, så vil hijab virke i det norske samfunn dersom vi bare gir det en sjanse.

Særemne

Kildene vi har brukt i særemne om reklame:

• http://no.wikipedia.org/wiki/Reklame, 13.02.09
• dyrup - fargenes betydning
• Kamille utgave nr. 3, februar 2009
  
• Cosmopolitan utgave nr. 2, februar 2009
  
• Woman utgave nr. 50, februar 2009
• Signatur studiebok, det norske samlag, Øyvind Andresen m.f, 2002