Modernismen

Modernismen er en sammenfattende betegnelse på en rekke avantgarde - bevegelser innen kunst, litteratur og musikk som brøt frem på midten av 1800-tallet, og har preget den vestlige kulturen i store deler av 1900-tallet. Den fremhevet det nye og overskridende og brøt ofte med tradisjonelle uttrykksformer.

Modernismen satte menneske i sentrum. Det var vanlig i tekstene å si noe om hvordan det var å leve i det moderne samfunnet. Dette kom tydeligst frem i den nye storbyen, hvor tempoet økte, menneskene var travle og fjernet seg mer og mer fra hverandre.
Fremmedfølelsen blir modernismens viktigste tema. Stemnigen er ofte dyster og tragisk, og full av klage og sorg.

Mange forfattere valgte å bryte med de tradisjonelle skrivemåtene og eksperimenterte med rettskriving, tegnsetting, ordvalg, versdeling og komposisjon. Språk og virkelighet opptok mange, og for noen ble dette et tema i seg selv.
Typiske kjennetegn ved modernismen:

• sammenbrudd (går ut på det verdimessige fundamentet)
  


• dekadanse (livsrettet, optimismen avtar, f.eks. i teksten "trette menn" avArne Garborg)
  


• fragmentering (sammenhengende, f.eks. bildet til Hans Hoffmann "the gate". Modernismens kunst har mistet sentralperspektivet)
  


• eksperimentelle tekster/brudd (bryter den tradisjonelle skrivemåten, og eksperimenterer med tekstuttrykk)
  


• orginalitet
  

Sigmund Freud (1856-1939) var en østerrisk lege som utviklet en egen metode og teori for behandling av psykiske lidelser, som an kalte psykoanalyse. Den gikk ut på å bruke samtale for å hente frem igjen forrtrengte opplevelser fra barndommen. Han mente at seksualiteten var menneskets viktigste drift, og hvis den ble undertrykt, kunne det føre til nevroser. Han skrev også en bok "Drømmetydning" der han beskriver hvordan man kan tyde drømmer og gradvis finne frem til sykdommer.


Charles Darwin (1809-1882) var en naturviter fra England som gav ut den revolusjonerende boka "Artenes opprinnelse". Der fortalte han om teorien om naturlig utvalg. Han mente naturen selv sorterte ut de sterke fra de svake individene, og at bare ed sterkeste overlever. Han forklarte også at mennesket stammer fra apene, og avviste dermed religion og abstrakte forklaringer. Han etterlyste konkrete bevis for å forstå hvordan verden og historien henger sammen.

Andre kjente personer i denne perioden er Friedrich Nietzsche som kritiserte moral og kristendommen og Fjodor Dostojevskij, en russisk romanforfatter. En annen person som gjorde seg bemerket var Knut Hamsun. I 1890 skrev han en artikkel der han ga uttrykk for hvordan dikting egentlig burde være, her er et utdrag:



"Vi fikk erfare litt om de hemmelige bevegelser som bedrives upåaktet på de avsides steder i sjelen, den fornemmelsenes uberegnelige uorden, det delikate fantasiliv holdt under lupen, disse tankens og følelsens vandringer i det b1å, skrittløse, sporløse reiser med hjernen og hjertet, selsomme nervevirksomheter, blodets hvisken, benpipenes bønn, hele det ubevisste sjeleliv. Og da ville der bli færre bøker med den billige ytre psykologi".


Denne artikkelen ble sett på som veldig provoserende. I teksten sier han at diktingen var for mye preget av den billige ytre psykologi, noe som han mente var overflatisk. Han sa også at bøkene var for forutsigbare. Han ville skrive bøker om det som han beskrev som sinnslivet til moderne mennesker. Dette prøver han å realisere i boka "sult", likevell er bøkene etter "sult" langt mer tradisjonelle.

Julebilder

Tidslinje

Pesten

Leonaro da Vinci's dagbok

Kjære dagbok!

Nå når jeg sitter her på rommet mitt og dagen nærmer seg slutt, tenker jeg ofte over min mor og min far. Jeg savner dem voldsomt og skulle noen ganger ønske jeg var hjemme hos dem i Vinci. Den lille fjellbygda er min hjemby og det er der jeg hører hjemme, men jeg angrer ikke på at jeg flyttet her til mester Andrea di Cione, eller Vercchios som jeg kaller ham. Selv etter bare en kort tid her har jeg lært masse. Han er så dyktig at jeg noen ganger tar meg selv i å bare stå å beundre hans verk. Det er ikke noe han ikke kan, han er kunstner, maler, billedhogger, bronsestøper og gullsmed. Men det viktigste for meg er at han har blitt som en mentor og en stor inspirasjon for meg.

I det lille, beskjedne verkstedet hans har vi laget noen få bilder og jeg singnerer dem med Lo Leonardo. Selv om det kanskje ikke er noe mesterverk er det tross alt mine første verk. Kanskje noen vil ha glede av dem senere. Jeg har også begynt å få en stor interesse i menneske. Vercchios har fått meg til å se det fasinerende i dem, men jeg skulle ønske jeg kunne vite mer om hvordan vi er på innsiden av kroppen. Malet forresten et bilde av mennesket i dag, i oljemaling på lerret. Det er noe jeg aldri har prøvd før, så det var veldig spennende. Gleder meg til å prøve andre nye teknikker!

Jeg prøver å ta så mye notater som bare mulig. Jeg er redd for å glemme noe av det jeg lærer, har en følelse av at jeg kommer til å trenge det senere. Men ingen forstår hva jeg har skrevet, Vercchios lo delvis når han så dem i dag. Han mente at det så ut som et lite barn som rabblet ned noe på papir. Grunnen til at det ser slik ut er jo bare fordi jeg er venstrehendt, og så har jeg av en eller annen merkelig grunn alltid skrevet baklengs. Og punktum og komma glemmer jeg alltid å bruke, og ordene deler jeg opp som det passer meg. Men så lenge jeg forstår mine notater, bryr jeg meg ikke om hva andre mener og forstår.

Men nå kan jeg se utav det lille vinduet på romme mitt at månen lyser sterkt. Det er fullmåne i dag, ganske vakkert egentlig. Det eneste lyset jeg har her inne er sterinlyset jeg har her på bordet. Også det slokner snart. Da er det vel på tide å ta kvelden, må være opplagt til i morgen. Tror jeg kan huske Vercchios nevnte noe om å prøve oss på noe nytt i morgen, spennende.

Kriminalliteratur

Den norske versjonen av Wikipeidia definerer kriminalliteratur som fortellinger om forbrytelser og oppklaringen av dem. De fleste kriminalromanene handler om mord og mystiske forsvinninger, men kan også handle om vanlige vinningskriminalitet.

Den engelske versjonen av Wikipedia seier mye av det samme som den norske versjonen, men legger til at krimlitteraturen ofte også følger de kriminelle og setter seg inn i deres perspektiv. Den sier også at det vanligvis er skille mellom ordinær krimlitteratur og andre sjangere som science fiction eller historisk fiction, men at grensen er veldig uskarp. Det er mange under-sjangere, som dektektiv skjønnlitteratur, juridiske thriller, rettssal drama og hard-kokte fiction.

Denne definisjonen av krimlitteratur passer i stor grad til boken jeg leser, "Elskede Poona". I boken blir Poona drept på vei til Norge og politietterforsker Sejer og hans kollega må prøve å oppklare dette, finne morderen og ikke minst motivet.

På bildet: Sherlock Holmes "helten av krim" med hans kollega Mr. Watson. Disse to er veldig populære innen krimsjangeren.

Elskede Poona, av Karin Fossum

Det begynner med Gunder Jomanns reise til India. Gunder er 51år, og har aldri hatt en kvinne. Han selger landbruksmaskiner i en liten bygd som heter Elvestad. Der er det en kirke, en bensinstasjon, en skole, et posthus og en kro. Alle kjenner alle i denne lille bygda og Gunder er godt likt.

Hver kveld sitter Gunder hjemme på gården sin, alene og blar i en bok han har fått av sin yngre søster, Marie. Han stopper alltid opp på en side av en Indisk kvinne med røde punkter i pannen. Da lukker han øynene og flyter av sted. Etter å lenge ha sett på dette bilde bestemmer han seg for å reise til India for å finne en kone. Søsteren, Marie, er ikke helt begeistrett for at Gunder reiser helt alene til et fremmed land, når han nesten ikke engang har vært utenfor bygda. Men Gunder reiser likevel.

Når Gunder kommer til India finner han seg et hotell, og likeved hotellet en restaurant, Tandels Tandoori. Her spiser han hver dag og blir betjent av den samme hyggelige serveringsdamen hver dag. Hun er rask og lett, og veldig smilende. Alt det Gunder ser etter i en kvinne. Etter seks dager klarer han å få i gang en samtale. Han innrømmer at han har kommet for å finne en kone, og den indiske kvinnen smiler og spør om han vil se byen. Etter få dager gifter Gunder og Poona seg. En enkel, men alvorlig sermoni. De er lykkelige begge to. De snakket sammen på engelsk og begynner begge å bli bedre.

Dette er hva som har skjedd så langt i boka. Jeg synes den kanskje er litt langtrukken, siden det tok 30 sider før han kom til India, men bare en før han var gift. Men ellers er det gode skildringer og jeg venter bare på spenningen og drapet.

Tenk over hva du legger ut på nettet

En grei huskeregel er at man ikke legger ut noe på nettet som man ikke kunne vist frem på torget i hjembyen sin, ifølge rådgiver i Medietilsynet Barbro Hardersen. '





Dette er en god huskeregel fordi legger du ut bilder eller filmer på nettet kan det sammenlignes med det å henge opp lapper på torget der du bor. Er et bilde eller en film ute på nettet er det ingen angrerett. Da kan alle se dem og de vil alltid være der.





Internettet kan virke trygt og uoversiktlig, men hvem som helst kan lett finne frem til bilder o.l. Derfor er det lurt å tenke deg godt om før du legger ut informasjon om deg selv eller andre. Har det først kommet ut på nettet, er det ingen vei tilbake.


Hvis du finner uønsket informasjon på internett om deg kan du:


1. snakke med personen som publiserte


2. snakke med internettleverandøren


3. kontakte politiet


4. kontakte datatilsynet

Se også Du Bestemmer.

Nasjonalsanger - sammenligning av norsk, svensk, dansk og samisk

"Ja, vi elsker" er Norges nasjonalsang, og ble skrevet av Bjønstjerne Bjørnson i 1852. Den opprinnelige tittelen var "Norsk Fædrelandssang", men "ja, vi elsker" ble først sunget som Norges nasjonalsang på Eidsvoll i 1864 i forbindelse med 50års feiringen av Grunnloven vår. Melodien ble komponert av Richard Nordraak.
"Du gamla, du fria" er Sveriges nasjonalsang. De to første versene ble skrevet av Richard Dybeck i 1844 til en gammel folkemelodi. Det litt spesielle med denne nasjonalsangen er at det aldri har blitt et politisk vedtak som stadfester "du gamla, du fria" som nasjonalsang.
I 1910 kom sangen ut med to nye vers som ble skrevet avLouise Ahlèn.

"Der er et yndigt land" er Danmarks nasjonalsang. Den ble skrevet av Adam Gottlob Oehlenschlager i 1819. Melodien ble først skrevet i 1835 av H.E Køyer og senere også av Th. Laub og Carl Nielsen.

"Sàmi soga làvlla" er et dikt av Isak Saba, men på samekonferansen i 1986 ble den vedtatt som samisk nasjonalsang. Melodien ble skrevet at Arne Sørli og ble godkjent i 1992. Teksten er oversatt til alle di samiske språkene.

Jeg skal begynne å tolke sangene hver for seg og så sammenligne dem.

Norges nasjonalsang handler litt om den norske naturen, hvor flott landet er og hvor mye vi elsker det. Men mest handler det om Norske konger som ledet landet gjennom mange kriger og hvordan, både kvinner og menn, kjempet tappert. Selv og de var få, vant de likevel. "Kvinner selv stod opp og stredesom de vare menn; andre kunne bare grede,men det kom igjen!" Sangen forteller om de harde tider Norge hadde med matmangel og krig, og når fienden gav seg. "nu vi står tre brødre sammen,og skal sådan stå!" De tre brødrene er Norge, Sverige og Danmark. Sangen sluttet av med å takke Gud for å beskytte landet, selv når det så mørkt ut. "Takk din store Gud! Landet ville han beskytte,skjønt det mørkt så ut."

Norsk natur

Den svenske nasjonalsangen sier mye om den svenske naturen og hvor vakker den er: "vänaste land uppå jord". I sangen står det at de vil leve og dø i Norden, de vil tjene sitt land og de er trofaste mot sitt land. " Sangen slutter med at de skal kjempe med Gud for Sverige, og de vil ikke bytte landet for noe annet i verden. "Jag byter Dig ej, mot allt i en värld. Nej, jag vill leva jag vill dö i Norden,"

Det svenske flagg

Danmark sin nasjonalsang forteller om landskapet og hvordan de kjempet i krig. "Det bugter sig i bakke, dal, det hedder gamle Danmark". Det forteller også om hvordan det danske folk er "Og ædle kvinder, skønne mø'rog mænd og raske svende"

Samenes nasjonalsang tar for seg naturen og de ulike årstidene. De forteller om det vakkre landskapet med vidder, sjø så langt øyet rekker, nordlys, stjerner, elver og skoger. "Vidde seg bak vidde strekker, sjø ved sjø hvor øyet rekker. Elver bruser, skoger suser. For en vandrer månen skinner, nordlys flimrer, stjerner tindrer." De forteller osgså om hvordan de hadde det før, at de har holdt ut mange "herjingstokter" og flake skattefuter. De holder sammen og vil være fredelige, men at deres fedre har måttet kjempe for deres rett. "Sameland for samene!"

Det som er felles for alle fire sangene er at de forteller om sitt lands historie, hvordan de kejmpet for landet sitt og hvor mye de elsker det. Eks:"Ja, vi elsker dette landet", "Jag städs vill dig tjäna mitt älskade land". Den norske og den samiske forteller ganske grundig og kampene, mens den danske og den svenske bare nevner det. Det andre som er felles for alle sangene er at de sier mye om landskapet til landet. Som i den samiske nasjonalsangen: "Lier, åser, snaue rabber hever seg mot himmelbrynet. Elver bruser, skoger suser, stålgrå, steile fjell-nes skyter mot det ville hav seg ut." De har også brukt mange metaforer i alle sangene, som f.eks. "frihet ble oss født", "fredens rot og flamme" Alle sangene snakker varmt om forfedrene sine, hvordan de kjempet og hvor mye det betyr for dem. Den norske og svenske snakker også om Gud og takker ham for å passe på landet, mens den danske og samiske ikke nevner noen form for religion.

Statestikk om bokmål/nynorsk

Fra 2002-2006 har bruken av nynorsk og bokmål i landet forandret seg veldig lite (SSB). Av i alt 431 kommuner i 2006 bruker 160 bokmål og 115 nynorsk, mens 165 kommuner stiller seg nøytralt. Av dette utgjør 39,5% bokmål og 11,5% nynorsk. I 2002 så tallene så å si like ut. 

I Rogaland bruker 3 av 26 kommuner bokmål, mens 12 kommuner bruker nynorsk. 11 stiller seg nøytrale.

Norsk rikskringkasting har også gjort en undersøkelse om bruken av bokmål og nynorsk i TV og radio (SSB). I 2003 brukte 76,6% bokmål i TV- sendingene, mens bare 13% brukte nynorsk. I 2006 hadde bruken av bokmål sunket il 70,5%, mens nynorsken gikk ned til 7,5%. Da brukte 22% dialekt, nesten en dobling fra 2003.

Innen radio brukte i 2003 61,5% bokmål og 8,3% nynorsk. I 2006 var det 56,7% som brukte bokmål, mens nynorsk gikk ned ti 5,3%. I 206 brukte også 38% dialekt.