Nina Karin Monsen fikk i 2009 utdelt "Fritt ord prisen" for sitt gjennomreflekterte og uavhengige bidrag til en friere offentli debatt. Hun har både skrevet skjønnlitteratur og en rekke faglitterære bøker. I følge den norske wikipedia, konsentrerte hun seg mest om logikk og feministisk filosoi i sine tidligere arbeid, men nå fokuserer hun helst på moralfilosofi (etikk) og har vært en fremragende representant for personalismen i Norge. Institusjonen Fritt Ord mener at hun er et godt eksempel på at det kan medføre omkostninger ved å delta med selvstendige meninger i en offentlighet som er preget av selvsensur og berøringsangst i forhold til brennbare temaer.Nina Karin Monsen virker veldig modig i uttalelsene av sine meninger, hun sier det hun mener så får resten mene det de vil. Prisen hun har blitt tildelt heter "Fritt ord prisen" noe som passer henne meget bra, på grunnlag av hennes frie tekster og meninger. Jeg synes alikevel at mye av det hun skriver kan ses mest på som fornærmende og til tider trakasserende.
I hvilke grad passer Monsens tekster til det realistiske prosjektet? Realismen er en litterær periode der forfatterne var opptatt av å skildre samfunnsproblemer på en mest mulig realistisk måte. De så ofte på de negative sidene og samfunnet ble ofte skildret på en negativ måte. Nina Karin Monsen skriver ofte om samfunnsproblemene vi har i dag og ser på mange av dem på en veldig negativ måte. I teksten "Det konstruerte barnet" slår hun veldig hardt og negativt ned på homofile, som kan ses på som et samfunnsproblem, og hvilke rett de har til å få barn. Jeg vil si at hun i stor grad passer til realismen, hun tar opp samfunnsproblemer, legger ikke skjul på sine meninger og er ofte negativ.
