Pesten

Leonaro da Vinci's dagbok

Kjære dagbok!

Nå når jeg sitter her på rommet mitt og dagen nærmer seg slutt, tenker jeg ofte over min mor og min far. Jeg savner dem voldsomt og skulle noen ganger ønske jeg var hjemme hos dem i Vinci. Den lille fjellbygda er min hjemby og det er der jeg hører hjemme, men jeg angrer ikke på at jeg flyttet her til mester Andrea di Cione, eller Vercchios som jeg kaller ham. Selv etter bare en kort tid her har jeg lært masse. Han er så dyktig at jeg noen ganger tar meg selv i å bare stå å beundre hans verk. Det er ikke noe han ikke kan, han er kunstner, maler, billedhogger, bronsestøper og gullsmed. Men det viktigste for meg er at han har blitt som en mentor og en stor inspirasjon for meg.

I det lille, beskjedne verkstedet hans har vi laget noen få bilder og jeg singnerer dem med Lo Leonardo. Selv om det kanskje ikke er noe mesterverk er det tross alt mine første verk. Kanskje noen vil ha glede av dem senere. Jeg har også begynt å få en stor interesse i menneske. Vercchios har fått meg til å se det fasinerende i dem, men jeg skulle ønske jeg kunne vite mer om hvordan vi er på innsiden av kroppen. Malet forresten et bilde av mennesket i dag, i oljemaling på lerret. Det er noe jeg aldri har prøvd før, så det var veldig spennende. Gleder meg til å prøve andre nye teknikker!

Jeg prøver å ta så mye notater som bare mulig. Jeg er redd for å glemme noe av det jeg lærer, har en følelse av at jeg kommer til å trenge det senere. Men ingen forstår hva jeg har skrevet, Vercchios lo delvis når han så dem i dag. Han mente at det så ut som et lite barn som rabblet ned noe på papir. Grunnen til at det ser slik ut er jo bare fordi jeg er venstrehendt, og så har jeg av en eller annen merkelig grunn alltid skrevet baklengs. Og punktum og komma glemmer jeg alltid å bruke, og ordene deler jeg opp som det passer meg. Men så lenge jeg forstår mine notater, bryr jeg meg ikke om hva andre mener og forstår.

Men nå kan jeg se utav det lille vinduet på romme mitt at månen lyser sterkt. Det er fullmåne i dag, ganske vakkert egentlig. Det eneste lyset jeg har her inne er sterinlyset jeg har her på bordet. Også det slokner snart. Da er det vel på tide å ta kvelden, må være opplagt til i morgen. Tror jeg kan huske Vercchios nevnte noe om å prøve oss på noe nytt i morgen, spennende.